Maria Bonnevie biografi

Maria Bonnevie

Biografi

Født 1973 i Västerås, Västmanlands län i Sverige.

Maria er datter av den norske skuespillerinnen Jannik Bonnevie og den svenske skuespilleren Per Waldvik. Hun vokste opp sammen med sin mor i Oslo hvor hun bodde til hun ble 18. Maria er enebarn, men hun har tre fettere som hun anser som sine brødre. Før hun begynte sin skuespillerkarriere drev hun med klassisk og moderne dans.

Allerede som 16-åring, mens hun gikk på dramalinja ved Nissen videregående skole i Oslo, fikk Maria sin første filmrolle i Hrafn Gunnlaugsons Den hvite viking (Island/Norge 1991). Og det samme året spilte hun hovedrollen i Ola Solums Kvitebjørn kong Valemon, - en film basert på det klassiske norske eventyret ved samme navn. Like etter fulgte faktisk hennes teaterdebut i August Strindbergs ”Påske”, noe som skulle vise seg å gi henne mersmak. Maria gjorde også sin første kortfilm i 1992: Hun spilte en potetgull-knaskende kiosk-jente i Kjersti Paulsens For en neve kjærlighet for norsk TV (NRK).

Maria var ikke spesielt glad i skolen, og på grunn av de to filmrollene kom hun naturlig nok på etterskudd. Hun bestemte seg for å prøve å ta andre og tredje året på ett år som privatist, men det gikk ikke, og artium ble aldri fullført. Dette ble nok en verkebyll for Maria, men hun greide likevel å kanalisere sin energi og sine egenskaper i retning av en stadig sterkere skuespillerkarriere.

All mediaviraken rundt henne i Norge på denne tiden ble et problem for henne, så hun pakket sakene sine, sa farvel til mor og dro til Ærøskøbing i Danmark hvor hun gikk et halvt år på Ærø Folkehøgskole.

- Jeg var en ung jente med dårlig selvtillit, som rødmet ofte. Jeg var ikke særlig skoleflink, og heller ikke særlig populær. Derfor var det en fantastisk opplevelse å havne i sentrum for alles oppmerksomhet.
Å spille prinsesse var jo en drøm for en tenåring. Men plutselig var alt stille og tomt. Der stod jeg igjen i kulissene og følte at jeg ble den prinsessen. Jeg var 18 år og ville ha en tøffere image. I ettertid ser jeg at det da var utrolig riktig og viktig at jeg dro til Danmark.
Her tok hun drama og musikk, selv om hun ennå ikke hadde bestemt seg for om hun ville satse på skuespilleryrket. Hun vurderte både å bli regissør, filmarbeider eller lege. Da hun var yngre skal hun også ha drømt om å bli jordmor. Felles for alle disse yrkene er vel at man kommer nært innpå mennesker. Og det er vel der essensen hos mennesket Maria ligger: hun hatet gangetabellene, men ble en skarpsynt menneskekjenner. For det må du være hvis du skal bli en dyktig skuespiller.

På den danske folkehøgskolen møtte Maria dramaprofessoren Jan Vogt, - et møte som skulle vise seg å være avgjørende for hennes videre veivalg. Han ga henne inspirasjon og tro på at hun kunne bli skuespiller. Etter folkehøgskolen tilbrakte hun 6 måneder i København hvor hun tok private dramatimer hos Vogt. Takket være han kom hun inn på Scenskolan ved Dramaten i Stockholm sommeren 1993. Den samme sommeren hadde hun en liten rolle i Erik Gustavsons Telegrafisten, basert på to av Knut Hamsuns romaner. Hun skal også visstnok ha spilt i Torstein Bieler Østtveits (kjent fra band som Sons of Angels og Ute Til Lunsj) debut-kortfilm Halfdan Egedius' siste dager dette året.

Et slags internasjonalt gjennombrudd kom med hennes rolle i Bille Augusts Jerusalem (Sverige 1995-96), basert på Selma Lagerlöfs episke roman av samme navn (1901-02). Her spiller hun den unge Gertrud som etter å ha blitt sviktet av mannen hun elsker, reiser til Jerusalem sammen med flere andre sterkt religiøse sambygdinger. Filmen fikk for så vidt en hederlig mottakelse, men ble aldri noen stor suksess. Marias prestasjon ble likevel unisont bejublet av kritikerne.

Etter at filmingen til Jerusalem var over, i november 1995, hadde Maria to mindre roller i Ingmar Bergmans suksessrike oppsetning av Witold Gombrowicz’ stykke ”Yvonne” på Dramaten.

I Erik Skjoldbjærgs thriller Insomnia (Norge 1996-97) spiller Maria resepsjonisten Ane som gir litt menneskelig pusterom til den skyldtyngede politietterforskeren spilt av Stellan Skarsgård. Historien er en slags film noir i fullt dagslys og foregår i Tromsø. Hun byr på en sjarmerende nordnorsk dialekt. Den eneste filmen hun har snakket sin egen dialekt i er faktisk Kvitebjørn kong Valemon. Når man ser Den hvite viking kan man begynne å tro at hun er et språklig geni, men der er hun dubbet. Svensk snakker hun så flytende at mange svensker tror hun er helsvensk. Faren hennes er svensk, sant nok, men hun måtte språktimer da hun kom til Sverige for å perfeksjonere svensken sin.

Samme året (1996) gjorde hun sin tredje kortfilm. Igjen hadde Torstein Bieler Østtveit regien. Gjestedirigenten (Maestro) handler om en cellist i et symfoniorkester som forelsker seg i den gjestende dirigenten.

Maria ble ferdig med teaterskolen sommeren 1997 og dro direkte til Canada og innspillingen av den Disney-produserte filmen Den trettende krigeren (The 13th Warrior) (regi: John McTiernan) hvor hun spiller mot Antonio Banderas. Historien er basert på Michael Crichtons bestselgende roman ”The Eaters of the Dead”: En kongelig arabisk utsending (Antonio Banderas) blir med et kobbel med vikinger opp til det høye nord for å bekjempe noen mystiske inntrengere. Maria blir Banderas’ ”love interest”, men det dreier seg kun om noen få scener. Hun tilbragte 4 uker på settet, selv om hun bare sees i 4 minutter i filmen… Produksjonen ble kraftig forsinket og kom ut som en kalkun først to år etterpå (høsten 1999 i Norge). Synd.

Maria har vært ansatt ved Dramaten (Kungliga Dramatiska Teatern) siden hun gikk ut av teaterskolen, og hun har allerede rukket å spilt i flere store klassikere. Fra oktober 1997 til april 1998 var hun med i familiestykket ”Allra käraste syster”, basert på en bok av Astrid Lindgren. Her spilte hun fantasipiken Ylvali. Parallelt med dette hadde hun en rolle i Anton Tsjekhovs ”Kirsebærhagen” (Körsbärsträdgården) (januar-april 1998).

Den 18. april 1998 var det premiere på norske Stein Winges oppsetning av Henrik Ibsens ”En folkefiende” (Folkets fiende). Her spilte Bonnevie rollen som Petra. Dramaten gjestet Nationalteatret i Oslo med dette stykket under Ibsen festivalen i september 1998.

Det ble igjen samarbeid med Bergman i januar 1999: Da hadde Maria en rolle i en radioteater-oppsetning av et Strindberg-stykke.

I april 1999 var det premiere på Marias første monolog, en dramatisering av prosahistorien ”Fröken Else” (1924) av østerrikske Alfred Schnitzler. Maria samarbeidet med regissør Eva Dahlman om bearbeidingen. Resultatet ble STOR scenekunst og en fantastisk sterk skuespillerprestasjon. Bekreftelsen på Marias skuespillertalent var uomtvistelig.

Pressen fokuserte mye på at Maria opptrer helt naken mot slutten av stykket. – En scene som for øvrig er dypt forankret og rettferdiggjort av historien som fortelles. Stykket går for fulle hus ut 1999 med diverse opphold.

Sommeren 1999 gestaltet Maria igjen rollen som Gertrud i ”Jerusalem”, men denne gangen dreide det seg om friluftsteater og Ingmarsspelen i Nås i Dalarna. Under denne kulturuken fikk Maria også store tilhørerskarer da hun leste lyrikk i Nås kirke om kveldene.

Maria skal også spille Gertrud ved 2000-utgaven av Ingmarsspelen (5.-9. juli).

Så var det tid for Tsjekhov igjen: 4. september 1999 var det premiere på ”Tre søstre” (”Tre systrar”). Maria spiller Irina, den yngste søsteren. Siste forestilling er foreløpig satt til 9. februar 2000.

I 1997 ble Maria sammen med den jevnaldrende skuespilleren Jonas Malmsjö som også jobbet på Dramaten, og som av bladet Frida ble kåret til Sveriges nest mest sexy mann det samme året (Maria ble kåret til Sveriges nest mest sexy kvinne i bladet Café i 1999…). Liksom Maria er Jonas sønn av to skuespillere: Faren er Jan Malmsjö, moren Maria Göranzon. Maria og Jonas delte en tid leilighet på Södermalm i Stockholm.

Men Maria nøyde seg ikke med ”nest mest sexy”. Avisen Expressen kåret skuespilleren Mikael Persbrandt til Sveriges mest sexy mann i 1999. «Farlig sexy, dessuten en romantiker - en uslåelig kombinasjon,» lød dommen. Maria og Mikael forlovet seg sommeren 1998. Persbrandt er best kjent for rollen som Gunvald Larsson i Beck-filmene, og høstet også gode kritikker for innsatsen i Den siste kontrakten - filmen om Palme-mordet. Han er også ansatt på Dramaten, hvor han høsten 1999 spiller tittelrollen i Molières ”Dom Juan”. En passende rolle for en gammel macho og skjørtejeger, - selv om han bedyrer at Maria har temmet hamJ

De to bor sammen på Söder.

Maria har hatt en lang pause fra filmen etter sitt canadiske eventyr. Hun er lei av å bli typecastet som prinsesse og nordisk urkvinne. Dessuten har hun ønsket å konsentrere seg om teatret siden hun ble ansatt ved Dramaten. Likevel tok hun en liten birolle i den meget severdige familiefilmen Tsatsiki (Ella Lemhagen, Sverige 1999) som hadde premiere i Norge 22. september 1999. Her spiller Maria en flammesluker (ikke akkurat type casting denne gangen) som filmens hovedperson Tsatsiki ønsker å koble med bassisten som er sammen med mamma (som spilles av Alexandra Rapaport som gikk på samme kull som Maria på Scenskolan).

16. november 1999 ble Maria tildelt et stipend på 25000 svenske kroner fra Gunn Wållgrens minnefond.

HOME